Arkeologisk forskning i Trenčín-synagogen ga unike funn. På 2,5 meters dyp avdekket eksperter en gjerdemur fra 1500-tallet og fundamentene til en eldre, tilsynelatende tresynagoge fra slutten av 1700-tallet. Funnene ble dokumentert og fokusert. Det jødiske trossamfunnet (ŽNO) i Trenčín, sammen med Regional Monuments Office (KPÚ) i Trenčín, leter for tiden etter måter å bringe sjeldne funn til publikum.
Arkeologer jobbet i lokalene til den mer enn hundre år gamle synagogen i omtrent to uker. «I sonden vi gjennomførte i den østlige delen av bygningen, klarte vi å finne en gjerdemur – en av linjene til byfestningen, som var lavere enn hovedbymurene. Samtidig oppdaget vi også fundamentene til en eldre, original synagoge, som etter antagelser hadde en trekonstruksjon. Den ble bygget på en mursteinsplattform, som vi klarte å fange i den vestlige delen av sonden," informerte lederen for arkeologisk forskning Roman Kos fra Achilles Group s. r. o.. Han beskriver funnene som unike. Som en del av undersøkelsen fant de også bygningskeramikk, en del av et dekorert rør og glassflasker.
Ifølge Mária Kucmanová fra KPÚ i Trenčín er de bevarte bymurene en viktig del av byens byplanlegging. Når det gjelder Trenčín, ble det til nå bare antatt at i tillegg til hovedbymuren, også deler av annet murverk var en del av noen yngre bygninger. «Takket være den arkeologiske undersøkelsen var det endelig mulig å nøyaktig dokumentere gjerdemuren til byens festningsverk, ikke bare fra skriftlige kilder. Det er det eneste stedet i Trenčín så langt hvor vi har klart å avdekke det,» konkluderte hun og la til at KPÚ sammen med ŽNO for tiden vurderer en passende form for presentasjon av funnene. Et alternativ er å fremheve funn innenfor asfalteringen.
Arkeologisk forskning går forut for restaureringsprosjektet til Trenčín-synagogen, som ŽNO Trenčín mottok midler fra EEA Grants og statsbudsjettet. Den totale kostnaden for det godkjente prosjektet er omtrent en million euro. «Start av byggearbeid vil ikke bli forsinket av arkeologiske funn, da vi startet forskningen tidligere. Vi er for tiden i fasen av den første forhåndskontrollen og vi legger ut et offentlig anbud for renovering av hele interiøret, selv om bare halvparten av det kan renoveres fra EØS-bevilgningene og statsbudsjettet," sa Oľga Hodálová, styreleder. av ŽNO i Trenčín. De ønsker også å skaffe nødvendige midler gjennom en offentlig innsamling.
Som en del av det forberedte prosjektet skal de bytte ut gulvet, pusse opp døren og restaurere veggen der Aron Kodesh (boksen som Toraen ble oppbevart i) ble plassert. I synagogen vil det også være en utstilling av jødene i sentrale Považ, som utarbeides av det jødiske kulturinstituttet som prosjektpartner. "Vi samler historien til jødiske familier fra Trenčín og hele regionen. I synagogen ønsker vi også å bringe livshistoriene deres nærmere," avsluttet Oľga Hodálová.
Om prosjektet - Prosjektet med tittelen "Restaurering, gjenoppbygging og revitalisering av synagogen i Trenčín" ble godkjent under programmet "Virksomhet innen kultur, kulturarv og kultursamarbeid". De slovakiske partnerne i denne saken er borgerforeningen Synagogue Trenčín og det jødiske kulturinstituttet, den norske partneren er Det Mosaiske Trossamfund.
Om synagogen - Synagogen på Trenčín Štúrovo -plassen ble bygget i 1913, da den erstattet tresynagogen fra 1700 -tallet. Det er et tidløst verk av designeren til studioet i Berlin, innfødt i Trenčín, Dr. Ing. Richard Scheibner og hans samarbeidspartner Hugo Pál. Det ble seremonielt åpnet og innviet tirsdag 23. september 1913.
Den bemerkelsesverdige bygningen er et eksempel på tidlige modernistiske trender som hadde som mål å redusere dekorasjon samtidig som monumentale klassiske former ble bevart. Det er en blanding av bysantinsk og jugendstil med en moderne armert betongkuppelkonstruksjon. Som det fremgår av historiske postkort, var den største bønnesalen en gang rikt dekorert. Den dag i dag er flere detaljer synlige, inkludert glassmalerier, et blått maleri på kuppelen og en historisk lysekrone i sentrum.
Under andre verdenskrig ble synagogen vanhelliget av medlemmer av den nazistiske nazistiske organisasjonen Freiwillige Schutzstaffel og Hlinka -garden, som også ødela interiøret. Ifølge monumentene red soldater på hester blant veggene i synagogen. Et annet slag var bombingen av byen i mai 1945, hvor en stor del av de rikt dekorerte glassmaleriene ble ødelagt.
Etter krigen organiserte Holocaust -overlevende en samling og reparerte synagogen mellom 1945 og 1948. Det ble seremonielt åpnet og innviet, med minnetavler med navnene på Holocaust -ofre på stedet. De originale papirplatene, som senere ble lagt til, er fremdeles lagret i arkivene til det jødiske trossamfunnet, metallplater med navnene på ofrene for Holocaust henger i synagogen.
Under det forrige regimet opprettet de et kleslager i synagogen, og gjenoppbygging på 1970- og 1980 -tallet ødela den originale akustikken og den originale dekorasjonen. I 1990 ble det reist en ny plakett i synagogen til ære for de torturerte ofrene for Holocaust. På baksiden av bygningen restaurerte de et lite bedehus, som fremdeles brukes til liturgiske formål.
Synagogen ble til slutt brukt som utstillingshall så mye som mulig, men på grunn av tilstanden har den blitt mer og mer sporadisk inntil nylig. I 1993 ble det erstattet av Central Union of Jewish Religious Communities, som i 2018 returnerte det til eiendommen til det restaurerte jødiske trossamfunnet i Trenčín.
Anerkjennelser: Prosjektet Restaurering, gjenoppbygging og revitalisering av synagogen i Trenčín mottok et tilskudd fra Island, Liechtenstein og Norge med et beløp på € 763 300 € gjennom EØS -tilskudd. Prosjektet ble medfinansiert med et beløp på 134 700 euro fra statsbudsjettet i den slovakiske republikken. Målet med prosjektet er rekonstruksjon av den historiske bygningen til Trenčín -synagogen, takket være at den tekniske tilstanden vil bli forbedret og en del av det opprinnelige utseendet vil bli restaurert. Samtidig vil det nasjonale kulturminnet bli en del av kartet over viktige kulturminner i Slovakia. Et kultursenter vil bli etablert i lokalene, takket være at publikum vil lære mer om jødisk kultur og dens rike historie. Prosjektet bør også bære et klart budskap i kampen mot ekstremisme og hatefulle ytringer.